Folkehøgskolen og korte kurs

Hvem tjener på kutt?, spør Lars Wade – rektor ved Skogn folkehøgskole

Folkehøgskolen og korte kurs

En strategi for å latterliggjøre i stedet for å sette fokus på forståelse av, burde representanter på stortinget holde seg for gode til. At folkehøgskolenes kortkurs ikke tjener sine formål, og er latterlige – burde ikke være et gyldig argument.

Det er fælt å høre at argumentasjonen går på at dette er «betalingssterke folk på over 50 år, og pensjonister» – hvor ble det av alle minstepensjonistene i denne omgangen? Er det ikke minstepensjonister som benytter seg av det faglige, og meget billige alternativet som tilbys gjennom folkehøgskolenes kortkurs?

Folkehøgskolene har i takt med samfunnsutviklingen fått et mer fokus på reiser, disse blir gjerne lagt inn i et faglig opplegg, før – under og etter studieturene. Ved vår folkehøgskole har vi ca 30 undervisningspunkter per uke i forbindelse med våre USA turer.

Jeg tror nok personlig at man i stedet for å se på kortkursene burde rette blikket mot hvem som har størst interesse av at slike turer faller bort. Cui prodest – var et uttrykk som ble brukt av Marcus Tullius Cicero, i talen Pro Roscio Amerino  – hans hovedhensikt var å si noe om «hvem tjener på dette».

Bak kulissene i det politiske spillet er det nok en stor lobby for reiseoperatører, som har svært stor interesse av å kvitte seg med en konkurrent. En livsfarlig konkurrent som ikke har til hensikt å tjene så mye penger som mulig, men tvert imot tilby så faglig gode studieturer som mulig, til en billigst mulig penge.

Cui prodest – var et uttrykk som ble brukt av Marcus Tullius Cicero, i talen Pro Roscio Amerino  – hans hovedhensikt var å si noe om «hvem tjener på dette».