10 spørsmål og 10 svar til deg som vil søke folkehøgskole

1. Hva er egentlig folkehøgskole?

Folkehøgskole er verdens frieste skoleslag. De ble startet på 1800-tallet som en protest mot skoler der fokus var pugging til eksamen.

I dag har folkehøgskolene fortsatt ingen eksamen eller karakterer. Vi mener du lærer mer fordi du har lyst til å lære enn ved å skulle stresse for å få en god karakter.

På folkehøgskolene lærer du ved å gjøre. Du får prøve ting i praksis istedet for å bare lese om dem. Ofte kan det bety studieturer i Norge eller til andre land.

Folkehøgskolene er internatskoler. Det betyr at du bor på skolen og at du spiser der. Vi mener du lærer mye ved å være sammen med andre hele døgnet.

Du får også et tett forhold til lærerne og de andre ansatte. De er der ikke kun i undervisningen. De er der også i matsalen, på elevkvelder, morgensamlinger og til en god prat når du trenger det.

2. Når kan man søke på folkehøgskole?

Du kan søke folkehøgskole fra 15. oktober og fram til skolestart. Selve opptaket begynner 15. november hvert år.

Folkehøgskolene har rullerende opptak. Det betyr at de tar opp elever fortløpende fra 15. november og fram til skolen starter opp – eller til linjen er full.

3. Hvordan bor man på folkehøgskolen?

Folkehøgskole er både din skole og ditt hjem når du går der. Det betyr at du bor og spiser på skolen.

På de fleste folkehøgskoler bor du på dobbeltrom, men på noen folkehøgskoler er det enkeltrom eller du kan be om enkeltrom. Du deler gjerne toalett og bad med andre elever, enten det er toalett og bad på rommet eller i avdelingen.

4. Hvordan er det sosiale livet på folkehøgskolen?

Noe av det mest sentrale med å gå på folkehøgskole er å få være sosial. Du bor sammen med dem du går på skole med.

Det betyr ikke at du er sammen med de samme menneskene hele tiden. Du har linjefag med noen og valgfag med noen andre. Du bor kanskje sammen med noen helt tredje.

Kveldene kan inneholde alt fra elevfester, konserter og arrangementer til rolige kvelder med brettspill og strikketøy.

5. Hvorfor har folkehøgskolene studieturer?

Folkehøgskolene handler om å lære ved å gjøre. Noen ganger må du reise til andre plasser for å oppleve eller gjøre noe du ikke får gjort på skolen. Studieturene kan være lokale turer i nærområdet, turer til andre plasser i Norge eller studieturer som går til andre land.

Folkehøgskolenes studieturer er ikke ferieturer. Det er turer der du lærer noe om stedet du reiser til – og om deg selv.

Folkehøgskolene har den store fordelen at de har god kunnskap om stedene de reiser til. De kan trekke på et lokalt kontaktnett og kjennskap til lokale forhold. Det betyr at du lærer noe du ikke kunne lært på egen hånd.

6. Hvorfor koster det penger å gå på folkehøgskole?

Folkehøgskole er skole og hjem i ett. Når du betaler for å gå på folkehøgskole så betaler du for både hybel, mat, studietur, og alt det andre du får på skolen. Prisen for å gå på folkehøgskole varierer fra linje til linje fordi innholdet er ulikt. Det betyr at du kan velge den linjen og den folkehøgskolen som passer til dine interesser, dine ønsker og din økonomi.

Folkehøgskolene får statsstøtte slik at du ikke skal betale alt det det koster å gå på folkehøgskole. I tillegg kan du få studiestøtte fra Lånekassen.

Det er viktig å huske på at folkehøgskolene er non-profit. Det er ingen som tjener seg rike på det elevene og staten betaler til skolene. Alt skal gå til å drive god folkehøgskole til beste for elever og samfunn.

7. Kan jeg ta pause fra høyere utdanning eller videregående skole for å gå på folkehøgskole?

Vi får mange spørsmål fra studenter som angrer på at de ikke valgte folkehøgskole eller som trenger en pause fra høyere utdanning.

De fleste universiteter og høgskoler tillater permisjon fra studiene, men skiller mellom begrunnet eller ubegrunnet permisjon. Det kan også være forskjell fra studieprogram til studieprogram og fra studiested til studiested. Det kan være lurt å prate med en studieveileder for å høre hvordan reglene er for deg.

Du må uansett huske å melde fra til studiestedet og til Lånekassen hvis du velger å ta en pause fra studiene.

• Her finner du reglene for permisjon fra studiene ved Universitetet i Oslo
• Her finner du reglene for permisjon fra studiene ved Universitetet i Bergen
• Her finner du reglene for permisjon fra studiene ved NTNU
• Her finner du reglene for permisjon fra studiene ved Universitetet i Stavanger

Det kan være kjekt å vite at universiteter og høgskoler kan godkjenne det du har lært på folkehøgskolen inn i faget eller graden du tar på universitetet eller høgskolen.

Du kan også ta pause fra videregående skole, for eksempel mellom 2. og 3. klasse. Du må huske å si fra til rådgiveren på skolen din.

Du må ikke ha fullført videregående skole for å gå på folkehøgskole.

8. Får jeg stipend fra Lånekassen når jeg går på folkehøgskole?

Du kan få stipend og lån fra Lånekassen uansett om du går et halvt eller et helt år på folkehøgskole. Støtten fra Lånekassen blir utbetalt som lån, men når du har fullført året på folkehøgskole uten for mye fravær, så blir 40 prosent av lånet gjort om til stipend som du ikke skal betale tilbake.

Det betyr at du ikke trenger å ha fullført en grad for å få omgjort 40 prosent av lånet til stipend. Det holder å ha fullført folkehøgskolen uten for mye fravær.

Sjekk informasjonen om lån og stipend til folkehøgskole.

9. Hvordan søker jeg på folkehøgskole?

Det er svært enkelt å søke folkehøgskole. Du finner den linjen du ønsker å søke på og så klikker du på «send søknad». Der skal du fylle ut litt opplysninger om deg selv. Du blir også bedt om å fortelle hvorfor du har søkt. Det er fordi skolen skal bli litt kjent med deg.

Du kan gjerne søke på mer enn en linje.

Folkehøgskolene starter opptaket 15. november hvert år og tar opp elever fortløpende etter den dato helt fram til skolen starter i august – eller til linjen er full.

Hver enkelt skole har sitt eget opptak så du kan ende opp med å få tilbud fra mer enn en skole. Når du får tilbud om plass på en folkehøgskole så får du gjerne litt tid til å tenke deg om.

Hvis du velger å si ja til en plass på en folkehøgskole så må du betale innmeldingspenger. Når innmeldingspengene er betalt så har du fått plass på folkehøgskolen og du kan bare begynne å glede deg!

10. Når skal jeg betale for folkehøgskolen?

Hvis du får tilbud om plass på en folkehøgskole så kan du velge om du vil takke ja eller nei til plassen. Du må betale et innmeldingsgebyr på cirka 2500-3000 kroner når du takker ja til plassen.

Du betaler for selve folkehøgskolen en gang i måneden mens du går på skolen. På de fleste folkehøgskoler betaler du rett etter du har fått utbetalt støtten fra Lånekassen.

Noen skoler ber om at første innbetaling skjer før du har begynt på skolen i august, men resten av innbetalingene skjer mens du går på skolen.